lørdag 14. januar 2012

Sint, svett og dårlig samvittighet.....

Jeg skjønner hvorfor noen faktisk denger unga sine, men egentlig så skjønner jeg det ikke allikevel.... Hvis du skjønner hva jeg mener??? Alle sier det, men veldig få få gjør det, jeg mener denger unga sine. Takk og lov!!

 Akkurat nå holdt jeg på å fly på veggen(les meg! og ikke ungen)!!!

 Ida har allerede en fast rutine, og hvis ikke den rutinen følges, slår hun seg helt vrang. Som i dag!!
Det er stort sett bare oss her på dagtid. Far kjører eldstemann i barnehagen(stort sett), så vi sover til vi våkner om mårran. Sånn i 9-tiden! Deilig!!! Og etter 1,5 t begynner lillemor å bli trøtt igjen, så da er det bare å legge henne i vogga. Da pleier hun stort sett å sovne med en gang. Inni mellom må jeg vugge henne!!
Og dette gjorde jeg i dag også. Bortsett fra at Ida og jeg stod opp kl.08.00. Og siden det er lørdag er både mann og storbror hjemme, så da er det litt mer leven. ( Jeg pleier ikke være stille, hører på musikk og rydder! Men er jo litt mer aktivitet her når alle 4 er hjemme:) Så etter 20 min våkner Ida.................
Da erre gjort!!!!! Blææææ....

Da må a mor gå fram og tilbake i stua med lillemor på armen. For å gi henne til far, er bare tull. Da er det bare mor som teller!! Men ikke i dag. Å herreh.... Hun gå seg rett og slett ikke, og siden vi har fyra litt mer enn vanlig i dag, så blir jeg super svett, drar meg i håret-sint og lei!!!! Og så tålmodig som jeg er går ikke akkurat dette slik jeg vil. Jeg tramper ned trappa(stakkars leieboere), legger henne i vogna, kler på meg selv, stormer ut av døra og slenger døra hardt igjen(igjen, stakkars leieboere) SORRY!!!

Etter litt frisk luft og trilling opp og ned til postkassa sovner hun endelig. Mor puster rolig ut, og får med en gang dårlig samvittighet!! At der går an å bli så sur! Men ja, det går det!!

Nå sover hun så søtt. Jeg står å ser på henne med klump i halsen, og sier jeg elsker deg jenta mi. Unnskyld!


Det hender du blir lei fordi jeg er så liten.
Jeg setter spor overalt og gjør deg ganske sliten.
Men hver dag blir jeg større, ja en dag blir jeg stor,
og alle mine avtrykk blir bare svake spor.
Her er mitt lille avtrykk så du kan huske og forstå,
hvor søte hender jeg hadde den gang de var små


Ha en vakker dag alle sammen :)

Klemmer fra Camilla i Villa Fredfull


1 kommentar:

  1. takker for at det ikke bare er jeg som slenger med dører blir ganske utålmodig for at minsten ikke vil sove, haha. også den samhvitigheten da, kjennes ut som noen stikker en kniv i morhjertet etterpå. er godt vi er fler, hehe klem fra Inger-Lise

    SvarSlett