tirsdag 6. september 2011

Endelig funnet min plass

Et godt arbeidsmiljø er alfa omega, er dere ikke enig?

Ikke noe er mer forferdelig enn om man ikke trives på jobben! Og det er jo ikke så rart det. Man er stort sett på jobben hver dag i mange timer. Det er et menneskelig behov å trives. Et godt arbeidsmiljø for meg er et sted hvor man kan være seg selv, si sine meninger, bli hørt og respektert, hvor man kan utfordre og utvikle seg.

Jeg har i endel år drevet for meg selv. Jeg drev egen familiebarnehage, og det var for meg helt fantastisk. Ingen bestemte over meg, jeg var min egen herre. Jeg hadde ikke barn selv på den tiden, så det var midt i blinken for meg. Jeg elsker å jobbe med barn, og spesielt de aller minste.



Jeg drev barnehagen i 1 og 1/2 år før jeg ga meg. Jeg ble gravid, og fikk bekkenløsning. Det skjedde altfor mye rundt meg, og det endte med at jeg stengte barnehagen og flytta. Førstegangs gravid, ung og redd!!! Mye skjedde det første året etter at Martinius kom. Jeg vokste mye på denne tiden... Og det endte med at jeg flytta tilbake til der jeg bor nå, og begynte helt på nytt. Det tok ikke lang tid før jeg drev egen familiebarnehage igjen. Denne gang, var det litt annerledes. Nå hadde jeg jo barn. Så huset var til en hver tid i bevegelse, full av barnestemmer, barnelatter og barneskrik :) Jeg drev barnehagen i litt over 1 1/2 år denne gangen også, men jeg sleit mye med vondt i ryggen. Skikkelig vondt i ryggen. Det gikk mye penger til den herlige massøren, Kari Nuland (Moss) som jeg så varmt anbefaler, og naprapaten min Ole Jacob Lund, som også holder til i Moss. Det endte med at jeg måtte legge ned barnehagen igjen.

Det gikk en stund før jeg fikk meg en ny jobb jeg trivdes i. En privat barnehage. En med mange ansatte med en sjef som satt på toppen og bestemte. Jeg skulle ikke lengre være min egen sjef. Det var faktisk litt skummelt. Ut i arbeidslivet, forholde seg til andre mennsker og ny sjef var ikke noe jeg hadde lyst til, men penger må en jo ha, så jeg følte selv at jeg ikke hadde noe valg. Men jeg skal si dere, jeg trivdes godt- en livat gjeng, som tok meg godt i mot. Og sjefen var ikke så skummel allikevel. Det var faktisk litt rart å ha så mange å prate med. Jeg var jo vant til at jeg var den eneste voksene personen når jeg drev for meg selv, forutenom foreldrene som var innom hver dag for å levere eller hente, og den pedagogiske lederen som var der to timer en dag i uka. 

Etter et år i den private barnehagen, var vikariatet mitt ferdig. På tide på flytte på seg igjen.

Hva skulle jeg finne på nå??




Jeg sendte en åpen søknad til alle omsorgsboliger i Vestby, Ås og Drøbak. Og jeg fikk napp. I Ås!! 15 min hjemmefra. En stilling på 72% til å begynne med, i turnus. Åååå, jeg var så glad. Jeg hadde funnet det perfekte stedet jobbe, og i tillegg fikk jeg også mer tid til Martinius og min kjære mann. Jeg har alltid drømt om å jobbe innenfor psykiatrien, og nå var jeg endelig der. Her får jeg lov til å utfordre meg selv, jeg kan si mine meninger, jeg kan være meg selv, jeg får jobbe med det jeg brenner for og jeg har blitt kjent med nye mennesker som brenner for det samme, akkurat som meg. 

Jeg kunne ikke bedt om mer. Jeg er skikkelig heldig. Det er jo ikke alle som har en god arbeidsplass. Mange gruer seg til å reise på jobb. HVORFOR???? Det skulle ikke vært lov. Fy skam til alle som forpester arbeidsmiljøet med negativitet. Det finnes ikke noe verre enn misunnelige og baksnakkende kolleger som gjør alt for at du skal føle deg liten og ubetydlig. Hvorfor er det sånn at noe tror at de kan holde på sånn??

Dette var dagens lengste innlegg. Nå skal jeg spise litt lunsj. Kose meg, og nyte dagen max. Gleder meg til i kveld. Idol, Greys Anatomi og Privat praksis :) Wiii <3




Ha en fiiin dag videre, kjære blogg-lesere :)


Klemmer fra Camilla i Villa fredfull

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar